tirsdag 28. juli 2009

Løse kanoner på Høyre-skutas dekk

Det må være enormt frustrerende for Høyre-leder Erna Solberg å få god framdrift på Høyre-skuta fram mot valget hvis hun blir nødt til å bruke tiden til å surre fast de løse kanonene som stadig dukker opp på dekk.

Først var det en sentral Oslo-politiker som fikk det for seg at Barneombudet skulle nedlegges. Så kommer det to velutviklede broilere som vil gi de flinkeste skoleelevene medalje helt fra 1. klasse. Dagen etter dukker det opp en godt voksen slugger som finner ut at det bør gis heroin på resept. Så langt jeg kan se er ikke noe av dette en del av Høyres politikk.

Da debatten om medaljer til de skoleflinke raste som verst på Twitter, twitret jeg et spørsmål til Ernas politiske rådgiver Odd Sevje (@odden) om dette forslaget var forankret i Høyre sentral. Det kom ikke noe svar i første omgang, men etter en påminnelse fikk jeg en hyggelig tilbakemelding om at det ville komme svar etter hvert.

Dagen etter kom Erna Solberg selv med en ganske fin redegjørelse på Høyres hjemmeside. Slik jeg tolket denne redegjørelsen tok hun i realiteten avstand fra forslaget, uten å slå knyttneven midt i trynet på de to broilerne. Elegant formulert, og noe sier meg at det har vært noen ganske hektiske timer i Høyres hus for å finne den rette formuleringen.

Det er selvfølgelig kjempebra at politikerne driver aktiv valgkamp, både på sine hjemmebaner og på riksplan. Men det bør i anstendighetens navn være mulig å drive valgkamp på det som er Høyres vedtatte politikk, uten å finne på mer eller mindre tullete ideer for å få oppmerksomhet i media. I det minste bør i hvert fall nye ideer forankres grundig i Høyre sentralt før de kastes fram.

Høyre har mange gode saker å kjøre valgkamp på. Dessverre har partiet så langt ikke vært flinke nok til å få fram disse sakene. Lettere blir det heller ikke hvis ledelsen må bruke tiden til å ro i land tullete ting fra litt for PR-kåte politikere
.
Min oppfordring til Høyres politikere er ganske enkel:
BRUK HODET eller HOLD KJEFT!

mandag 6. juli 2009

Milliardær Stein Erik Hagen tvang statsminister Siv Jensen til å fjerne utbytteskatten

Mulig nyhetsmelding fra NTB i forbindelse med revideringen av statsbudsjettet, våren 2010:

”Statsminister Siv Jensen bekrefter at regjeringens vedtak om å fjerne utbytteskatten kommer som følge av et krav fra milliardær Stein Erik Hagen og hans venner. Som kjent bidro Hagen og hans milliardærvenner med millionbevilgninger til Frps valgkamp i fjor, og nå høster de gevinsten av sine investeringer.
Etter at Frp kom i regjering har statsminister Jensen etablert et samarbeidsutvalg hvor flere partitopper og regjeringsmedlemmer jevnlig møte en håndfull milliardærer med Hagen i spissen. Hva som diskuteres i disse møtene vil ingen uttale seg om, men både Stein Erik Hagen og statsminister Siv Jensen mener disse samtalene er svært verdifulle.
-For oss bemidlede er det svært viktig med en direkte kontakt med regjeringen slik at forvaltningen av våre formuer kommer hele landet til gode i form av arbeidsplasser og verdiskaping både for oss og fellesskapet, sier Stein Erik Hagen.
Overfor NTB bekrefter statsminister Jensen at utbytteskatten blir fjernet etter direkte innspill fra Stein Erik Hagen. Hun synes det er verdifullt at regjeringen har god kontakt med de som besitter de største formuene i Norge, slik at regjeringen kan justere politikken til beste for hele landet.”


Hvordan vil Norge reagere hvis det virkelig skulle komme en slik nyhetsmelding neste år?
Ville avisene hente fram de feteste krigstypene? Ville opposisjonspartiene Arbeiderpartiet og SV ta saken opp i Kontroll- og konstitusjonskomiteen – med påfølgende offentlig høring og gransking for å avdekke mulig politisk korrupsjon? Ville LO gått til politisk streik for å markere sin avsky? Ville Økokrim kommet på banen og startet etterforsking? Jeg ser ikke bort fra at alt dette kunne blitt konsekvensene av en slik melding.

Alle politiske partier mottar pengestøtte fra privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Slike gaver er helt uproblematiske – helt til giveren krever å få innflytelse over mottakerens politikk. Da begynner det å ligge tett opp mot grensen til det vi kan kalle politisk korrupsjon. Kanskje noen juseksperter vil konkludere med at denne grensen allerede er krysset.

Selvsagt er denne nyhetsmeldingen fiktiv, og de fleste har vel allerede konkludert med at selv ikke Siv Jensen vil være så dum at hun innleder et samarbeid som gir utenforstående makt over regjeringens politikk.


Men hvis vi gjør noen små endringer i den fiktive meldingen, blir bildet et ganske annet.

- Stein Erik Hagen byttes ut med LO
- Siv Jensen byttes ut med Jens Stoltenberg
- ”Samarbeidsutvalget” byttes ut med Faglig-politisk Utvalg
- Utbytteskatt byttes ut med sykelønnsordning


Med bare disse fire endringene er meldingen ikke lenger fiktiv, men en faktisk beskrivelse av det tette samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO.

Det er bare en faktisk forskjell. Da daværende LO-leder Gerd Liv Valla hudflettet Jens Stoltenberg og krevde at forslaget til endringer i sykelønnsordningen skulle trekkes tilbake, skjedde det ikke bak lukkede dører, men i full offentlighet. Resultatet ble uansett det samme, statsministeren bøyde seg slukøret for ordren fra LO.

Det er en kjent sak at LO-systemet bevilger millionbeløp til Arbeiderpartiets valgkamp. Det er også offentlig kjent at toppene i Ap og LO møtes jevnlig i det de kaller Faglig-politisk Utvalg. Men hva som diskuteres i dette utvalget er strengt bevarte hemmeligheter. Verken agenda eller konklusjoner er kjent for offentligheten.

Begge parter understreker imidlertid hvor viktig og verdifullt dette samarbeidet er. Det har fått meg til å fundere – lenge – på hva som kan være så verdifullt og viktig for de to partene. Har brukt elimineringsmetoden og sitter igjen med bare en ting for begge parter:
Den eneste grunnen for at dette er verdifullt for LO, må være at de her kan ”instruere” regjeringen i viktige politiske saker som angår dem og arbeidslivet for øvrig.

Den eneste grunnen til at dette er verdifullt for Arbeiderpartiet, er at de her kan få ”klarering” for saker som angår LO og arbeidslivet, og at de derved slipper en offentlig ydmykelse som den Valla sto for i sykelønnssaken.

Begge parter vil selvsagt protestere høylydt på denne fremstillingen, men da må de hoste opp en annen troverdig forklaring. Det å snakke sammen og utveksle synspunkter over en kopp kaffe og et rundstykke med gulost, kan neppe betegnes som viktig og verdifullt.

Jeg kan bare avslutte med de samme spørsmålene jeg stilte tidligere. Hvor er opposisjonen? Hvor er Kontroll- og konstitusjonskomiteen? Hvor er høringen og granskingen? Og hvor er Økokrim?

Vel, kanskje de en gang våkner. Det er i hvert fall skremmende å tenke på at den makt vi velgere gir de folkevalgte på Løvebakken, kanskje i en stor grad ligger i Folkets Hus på Youngstorget.