Skal vi tie om råttenskapen i Afghanistan - et land hvor vi ofrer liv for å hjelpe

”På gulvet sitter lille Samir på 14 måneder. Han er født i fangenskap. Moren Maria er 18 år, og ble giftet bort allerede som 11-åring. Hun er dømt for utroskap etter at svogeren voldtok henne mens ektemannen var på jobb i Iran. Lille Samir ble resultatet. Han må vokse opp i fengselet sammen med Maria fordi ingen i hennes familie vil vite av dem. Det vil heller ikke mannen eller hans familie. Svogeren ble verken tiltalt eller straffet. I Afghanistan blir kvinnen fort den skyldige når menn begår overgrep eller mister kontrollen.”

Dette er et utdrag av en gripende reportasje Dagbladets journalist Kristoffer Egeberg skrev den 30. september i forbindelse med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens besøk i Afghanistan. Den 18-årige Marias skjebne er bare ett av eksemplene Egeberg forteller om fra fengselet i Meymaneh.

Kall meg blautfisk, pyse eller hva dere vil, men jeg får oppriktig vondt når jeg leser om så råtten behandling av forsvarsløse mennesker. I ren frustrasjon la jeg ut en melding på Twitter hvor jeg uttrykte tvil om hvorvidt norske soldater skal ofre livet for et så råttent regime.

Reaksjonene fra mine twittervenner kom ganske kjapt, og det ble en debatt med mange deltagere. Men dessverre fikk jeg inntrykk av at bare et fåtall av de som deltok faktisk hadde leste reportasjen i Dagbladet som var opphavet til det hele. Det ble etter hvert mer en debatt om den norske deltagelsen i NATO-styrken i Afghanistan. For å gi et bilde av debatten gjengir jeg noen av twitringene:

@windingstad Så det som skal til for å få slutt på umenneskelig kvinnediskriminering i Afghanistan er at NATO krever det? Godt forslag i så fall.
@ingridmyklebust Jeg forstår deg veldig godt, og applauderer. Hva som må gjøres er jeg usikker på.
@mytteristen Hver gang jeg tar opp dette med norske feminister, blir jeg beskyldt for å avspore feministdebatten. Ja, da så....
@roffe verden er full av ting å være opprørt over. Man må velge. Helst blant ting det er realistisk å tro at man kan få gjort noe med.
@Gingerkalevala tar ikke inn over meg all verdens elendighet lenger. Som mor filtrerer jeg bort den verste faenskapen.
@dentvilsomme Så de burde heller trekke seg ut og la Taliban vende tilbake for å innføre noe som er langt verre for afghanske kvinner?
@jaasand Både "vi" og "de" ofrer liv! Men hva skal gjørs da? Jammen ikke lett å vie hva som er rett!
@lizthetailor Jeg har også tenkt på det. Hvorfor snakkes det ikke om urimligheten afganske kvinner gjennomgår mens vi flyr i flokk mot #Iamfail?
@bebjerke Nettopp fordi regimet har et så råttent syn på kvinner er bl a én av grunnene til at vi bør være til stede i Afghanistan
@EliUttakleiv Regimet må få klar beskjed om de verdier vi vil kjempe for. Nettopp derfor må vi delta ellers hadde vi ikke hatt denne muligheten
@KjetilNyjordet Ingenting å tvile om. Det er ikke det som skal være oppgaven deres. På tide med en ny debatt rundt temaet, mener jeg.
@1igel Ikke nødvendigvis militær hjelp, men mer humanitær. Vi kan ikke la disse kvinnene i stikken.
@MortenElster Om me skal stilla krav, må me jo ha noko å setja bak krava. Å trekkja oss ut verkar som det mest nærliggjande.
@Cracked_actor Det var da et merkelig spørsmål. Norske styrker er der for å beskytte befolkningen, ikke regimet.

La meg slå uttrykkelig fast, jeg er sterk tilhenger av vår deltagelse i Afghanistan. Jeg skulle gjerne sett at vi bidrar enda mer hvis vi har kapasitet til det. Samtidig er jeg skuffet over Norges bastante nei til å komme våre allierte til unnsetning i Sør-Afghanistan hvor NATO-styrkene desperat har bedt om forsterkninger. Jeg synes Norge opptrer illojalt med sin negative holdning.

Jeg har stor forståelse for de som velger å lukke øynene for all verdens overgrep og nød, forårsaket av brutale regimer, krig og naturkatastrofer. Jeg tilhører definitivt den gruppen selv, og jeg tror vi bare MÅ lukke øynene for å bevare forstanden fordi vi ikke har noe å stille opp med. Men situasjonen i Afghanistan er annerledes fordi vi ER der, både gjennom NATO og FN. Dette gir oss mulighet til både å påvirke og stille krav. Det forutsetter imidlertid at det er politisk vilje i Norge til å benytte denne muligheten. Og politisk vilje kan tvinges fram dersom folket krever politisk handling.

Jeg forstår godt at vår forsvarsminister har behov for å felle noen tårer og ytre seg til en norsk journalist om den urettferdigheten og grusomheten hun er vitne til i det afghanske fengselet. Beklager, Strøm-Erichsens, feil adresse. Spar dine tårer og meninger til du står ansikt til ansikt med lederne i det regimet som står bak, og tillater, urettferdigheten og grusomheten.

Det er prisverdig at Norge og Finland har gått sammen om å bygge et nytt moderne fengsel til de dømte kvinnene som tidligere måtte sone i et ”jordhull”. Det er også prisverdig at Norge bidrar med personell for å lære opp de afghanske fengselsbetjentene i humane soningsforhold. I denne saken kan Norges bistand dessverre være et tveegget sverd, fordi vi da indirekte har akseptert at disse kvinnene hører hjemme i et fengsel. Jeg skulle virkelig ønske at Norge, sammen med NATO og FN, hadde brukt all sin makt og sørget for at nøkkelen til dette etablissementet sto på innsiden av døra, ikke på utsiden.

Flere twitrere som deltok i debatten hevder at NATO er i Afghanistan for å beskytte og hjelpe sivilbefolkningen. Dette er en påstand veldig langt fra sannheten. Det finnes mange regimer som er minst like brutale og diskriminerende som Taliban var, uten at verken NATO eller FN har funnet grunn til å gå inn med stridsstyrker. Sannheten er at NATO, ledet av USA, gikk inn i Afghanistan for å jakte på terrorister, og avsette det regimet som ga husrom til, og beskyttet, terroristene. Jeg synes dette er en helt legitim begrunnelse og ser ikke behov for at den verken skal bortforklares eller pyntes på.

Jeg benekter imidlertid ikke at situasjonen har blitt vesentlig bedre for deler av befolkningen. Talibans påbud om bruk av burka, og forbud mot kvinnesko som knirker, er historie. Videre har jenter nå mulighet for å skaffe seg utdannelse, og kvinner kan delta mer aktivt i samfunnet. Forbedringene er bra, men knapt nok mer en et plaster på såret i forhold til alle de sivile som er drept i kampene, og alle de som har blitt flyktninger i eget land på grunn av krigen.

Min hensikt med å ta opp denne saken, er å oppfordre folk flest, twitrere, bloggere, facebookere og alle andre til å starte et aldri så lite ”opprør” mot våre egne politikere. Vi bør kreve at de, gjennom NATO og FN, stiller krav til det afghanske regimet om å respektere helt elementære menneskerettigheter. Det er den minste gjenytelsen vi må kunne kreve for å ofre våre soldaters liv i kampen mot Taliban.
Hvis noen føler behov for å kommentere denne bloggen, forutsetter jeg at dere først har lest journalist Kristoffer Egebergs gripende reportasje ”Der voldtekt er utroskap og kjærlighet er kidnapping” .