Innlegget er skrevet av Thor Egil Braadland, Sekretariatsleder, SVs stortingsgruppe
For førti år siden fantes ikke norsk oljeindustri. I dag sysselsetter næringa rundt 40.000 mennesker. Hvilke næringer er store om vi ser førti år framover?
En måte å nærme seg denne problemstillingen på er spørre hva vi kan lære av måten oljeindustrien vokste fram på i Norge.
Etter min mening var det tre ting som var viktige for framveksten av norsk oljeindustri:
· Oljeindustrien vokste fram fordi noen ville noe, den vokste ikke fram av seg selv. Det ble satt strenge konsesjonsvilkår til de amerikanske oljeselskapene, hvor konsesjoner ble byttet mot bruk og utvikling av norske underleverandører og norske forskningsmiljøer. Det ble opprettet et eget statlig oljeselskap for å utvikle en selvstendig norsk kompetanse som kunne utfordre de utenlandske miljøene. Norske arbeidsplasser og kompetanse vbar et mål i seg selv hos myndighetene (i motsetning til for eksempel i Danmark)
· Den startet ikke i tomme lufta: Framveksten bygget på kunnskap som Norge hadde fra før. For oljeindustrien kom det for eksempel folk og kompetanse fra verftsindustrien og bygging av skip, og sement /brobygging.
· Utviklinga av oljeindustrien forutsatte nye måter å gjøre ting på. For 40 år siden fantes ikke norsk oljeindustri.
Vi står ved terskelen til en helt ny tid. Mulighetene vil være enorme. FNs miljøvernprogram UNEP anslår at markedet for ren energiteknologi kan ha en verdi på 1,9 trillioner dollar innen 2020. Investeringer i energieffektivitet, ren energiteknologi og fornybar energi har et enormt potensial for å skape produktivt og anstendig arbeid.
OECD har estimert verdens miljøteknologimarked til minst 4000 milliarder kroner pr. år. I en tysk studie er markedet beregnet til det dobbelte. Den årlige vekstraten er på 5-20 %. Allerede i 2008 vil miljøteknologimarkedet bli større enn helseindustrien. Her ligger store forretningsmuligheter, også for norsk næringsliv. Utvikling og økt bruk av ny miljøteknologi kan bidra til å løse sentrale miljø- og ressursproblemer i Norge og internasjonalt. Studier viser forventninger om et raskt økende verdensmarked.
Vi vet vi må omstille oss, fordi olja tar slutt. Vi vet at miljøteknologi er framtiden, fordi framtida er fornybar. Det finnes enorme muligheter for å skape miljøvennlige arbeidsplasser gjennom en energi- og industripolitikk som reduserer utslipp. Vi må bruke de beste hodene, de store pengene og det politiske fokuset må settes inn på å utvikle ny fornybar energi, ny teknologi og nye arbeidsplasser – ikke på å pumpe opp stadig mer olje.
Flere av miljøteknologibransjene er allerede etablerte i Norge. Noen eksempler:
- Det er allerede skapt mer enn 2000 arbeidsplasser knyttet til produksjon i Narvik, Glomfjord, Porsgrunn, Årdal og Kristiansand og en økende forskningsaktivitet i et samarbeid mellom industrien og statlige institusjoner. Det har også oppstått nye bedrifter i tilknytning til solfabrikkene, blant annet innenfor gjenvinning av materialer.
- Forbruket av bioenergi i Norge er i dag ca 15 TWh pr. år. Regjeringen har planer om å doble dette, til 30 TWh, som tilsvarer 4.200 nye arbeidsplasser innen bioenergi, ut fra et anslag om at sysselsettingspotensialet for bioenergi er beregnet til 300 – 400 årsverk pr TWh.
- Teknologirådet mener at ut fra foreliggende planer for vindkraft på land (se rapporten ”Plan B” s. 28), samt mulighetene for oppstart av de første kommersielle havbaserte vindmølleparkene (se rapporten s. 29), vil 20 TWh elektrisitet fra vindkraft være et ambisiøst, men oppnåelig mål innen 2020. Av dette er 15 TWh på land og 5 TWh til havs [1].
Om rammevilkårene legges til rette er det mulig å skape flere titusen nye arbeidsplasser innen miljøteknologi i Norge. En satsing på miljøteknologi kan samlet skape flere titusen nye arbeidsplasser, innenfor bransjer som solenergi, bioenergi, offshore, vindkraft, bygg, småkraftverk, tidevann/havstrømmer, bølge, saltkraft, jernbane, buss / annen transport/kollektiv, elbil, CO2-håndtering, avfallshåndtering og gjenvinning samt reiseliv og naturvern.
Men som med utviklinga av oljeindustrien forutsetter det tre ting:
· At noen vil noe, at noen tør å ta de riktige grepene
· At utviklinga ikke starter i tomme lufta, men bygger på det vi har forutsetninger for å være gode på
· At utviklinga krever av oss nye måter å gjøre ting på.
[1] http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=267&amid=6811
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Selv om Thor Egil og jeg står langt fra hverandre politisk, er jeg virkelig glad over å få hans glimrende innlegg på min blogg. På en kjempefin måte peker han på hvilke muligheter Norge har i fremtiden, hvis bare noen er villige til å gripe denne muligheten.
SvarSlettI en valgkampinnsurt er det jo fristende å påpeke at den regjeringen hans parti er en del av, ikke har grepet denne muligheten. Men i oppriktighetens navn må jeg tilføye at det har heller ingen andre regjeringen gjort. Og for å holde meg i det oppriktige hjørne, tror jeg heller ikke det er SVs feil at sittende regjering har vært passive.
Spørsmålet nå er hvilken kommende regjeringer som med stor kraft vil legge til rette for full satsing på dette området.
Jeg slutter meg helt og fullt til Thor Egils argumentasjon, med ett unntak. Jeg mener det fortsatt er nødvendig å satse på videre oljeutvinning, både for å sikre økonomi til satsing på ny teknologi, men enda mer for å sikre fremtiden for kommende generasjoner.
Aftenposten har i dag (8/9-09) et oppslag med tidligere statsminister Thorbjørn Jagland som påpeker at verken Oljefondet eller skatteinntekter vil være tilstrekkelig til å dekke fremtidige kostnader til den kommende eldrebølgen. Hans konklusjon er økt skatt, noe jeg ikke er enig i. Jeg tror det vil være langt mer lønnsomt å opprettholde, og kanskje øke, inntektene fra oljevirksomheten. Derfor er jeg også for å åpne for leting i LoVe.
Ling til Aftenpostens oppslag: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3258492.ece
Thor Egil Braadland har mange interessante betraktninger, men bommer litt allerede i andre setning. Han skriver at 40 000 mennesker arbeider i oljenæringen. Det er feil. Direkte og indirekte sysselsetter næringen 250 000 mennesker over hele landet.
SvarSlettMange av disse besitter kompetanse som er helt nødvendig for å gå over til fornybarsamfunnet. Men; SVs politikk legger opp til å bremse landets viktigste kompetansenæring - og den næringen som gir Norge økonomisk styrke til å kunne satse fornybart. Argumentasjonen tar heller ikke innover seg analysene fra det Internasjonale Energibyrået (IEA), som sier at olje og gass vil stå for rundt 40 prosent av verdens energikonsum i mange, mange år om vi skal oppfylle målet om mindre enn 2 graders temperaturøkning. Som verdens reneste produsent av olje og gass, har Norge et ansvar også her.
Kjetil Hjertvik (som jobber i Oljeindustriens Landsforbund) mener at mitt tall for sysselsatte i oljeindustrien (40.000) er for lavt, og skriver at "direkte og indirekte sysselsetter næringen 250 000 mennesker".
SvarSlettOLFs tall er en grov tilsnikelse over flere etasjer, og krever en kommentar.
* I følge SSB jobbet det i 2007 38.391 personer i oljeselskapene + rørtransport (http://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2009-03-12-01.html). Det er dette tallet jeg har vist til.
Så er det riktig at det også jobber noen i leverandørindustrien. I følge Olje- og Energidep/ OD sitt Faktahefte for norsk petroleumsvirksomhet (http://hurl.no/Cqv) var det _tilsammen_ 80.000 sysselsatte i hele petroleumsnæringa. Dette betyr at det er drøyt 40.000 som jobber i leverandørindustrien, som kommer i tillegg til de 38.391 som jobber i oljeselskapene.
Dette tallet stemmer bra med det vi vet fra før, nemlig at samlet antall petroleumssysselsatte ligger rundt 80.000 se f.eks. Arbeidsdirektoratets tall total sysselsetting i norsk petroleumsindustri 1982 - 2001 (http://hurl.no/dMI), figur 6.1.
Når man skal telle sysselsetting i petroleumsvirksomheten kan man ikke inkludere pølsekiosken på Sola flyplass, selv om mange oljearbeidere er innom der. Det som gjør arbeidsdirektoratets tall interessante er at de måler sysselsatte i oljevirksomheten ved å inkludere alle bedrifter som har halvparten eller mer av sin aktivitet og dine leveranser knyttet til olje. Dette er derfor de mest presise tallene vi har.
Når oljeindustrien sier at det er 250.000 sysselsatte, "direkte og indirekte" så er dette som å finne skostørrelsen ved å måle avstanden fra tåspissen og opp til lysken. Det går ikke.
Det er selvsagt riktig at enhver næring har en mulitplikatoreffekt, på den måten at lønn fra ansatte går videre til Byggmakker, Shell, Rimi og pølsekiosken på Sola.
Men dette er altså ikke noe særegent for oljeindustrien. 770.000 lærere og sykepleiere vil regnet på samme måte gi 2,3 mill sysselsatte. Det er omtrent like mange som er sysselsatte i hele Norge... Det er altså ingen overdrivelse å si at OLFs mulitplikator på over 3 er urealistisk høyt.
Igjen viser SV og Braadland manglende kunnskap om olje- og gassindustrien spesielt og ringvirkninger fra næringen generelt.
SvarSlettBåde SSBs tallgrunnlag og ODs tallgrunnlag (som delvis bygget på SSBs) er svakt. Det pågår et arbeid med å forbedre tallgrunnlaget, hvor blant annet Oljeindustriens Landsforening (OLF) deltar.
Våre tall, som også er framarbeidet av LO, viser at 130 000 er ansatt direkte i næringen. I tillegg kommer arbeidsplasser som indirektet er knyttet opp til næringen gjennom leveranser/tjenester.
Det er ikke smurt tykt på, og pølseselgerne på Sola flyplass er ikke regnet inn (selv om SV gjerne skulle sett at det var slik).
Eksempler: I Kristiansund er den direkte petroleumsrelaterte sysselsettingen på 2100 årsverk. Møreforskning har estimert den indirekte sysselsetingen til å være nesten 1400 årsverk.Ett annet eksempel er Bergen Base på Ågotnes hvor det i tillegg til basen, er etablert et industriområde som i dag omfatter mer enn 100 bedrifter med om lag 1600 årsverk.
Da snakker vi industriarbeidsplasser. I tillegg er næringen storforbruker av for eksempel avanserte IKT-systemer, som igjen gjør at den norske IT-bransjen med base i Norge utvikler teknologi som blir eksport verden over. IBM er blant de internasjonale selskapene som har lagt et av sine internasjonale forskningssenter til Norge - nettopp på grunn av olje- og gassnæringen.
Og ja; jeg jobber i OLF og burde selvsagt skrevet det i første kommentar.
Hvor mange som direkte og indirekte er sysselsatt i oljeindustrien, er selvsagt et vesentlig spørsmål i forhold til hva vi kan miste dersom oljeindustrien står foran en fremtidig reduksjon i Norge. Det er en hyperaktuell debatt, men likevel mener jeg at det er en avsporing i forhold til det Thor Egil tar opp i dette blogginnlegget.
SvarSlettHer tar han opp fremtidens muligheter for utvikling av teknoligi for fornybar energi. under den treffende tittelen "Et nytt industrieventyr".
Debatten om dagens sysselsetting i oljenæringen må gjerne fortsette, men helst ikke i tilknytning til denne bloggen. Her hadde jeg håpet på mer fokus på hovedtemaet; Fremtiden.
Blant annet kunne det være interessant å vite hvordan OLF og bransjens selskaper stiller seg til å bruke betydelige forskningsmidler på ny miljøteknologi. Videre skulle jeg gjerne hatt mer fokus på hvordan politikerne, politiske partier og kommende regjeringskonstillasjoner stiller seg til å bruke en del av Norges formidable oljeinntekter på forskning og utvilking av denne teknologien.
Med unntak av at Statoil nylig har sjøsatt den første flytende vindmøllen, synes jeg for min del at satsningen har vært nesten fraværende, både fra private og offentlige aktører.
Jeg håper derfor at den videre debatten kan dreie seg om dette. Så kan vi heller ta sysselsettingsspørsmålet et annet sted.
Du etterlyser satsing på hva SV vil gjøre og hva regjeringen har gjort, og det en betimelig påminnelse, Arne.
SvarSlettDu har rett i at regjeringa ikke har gjort nok, om vi sammenlikner med hvilke klimautfordringer vi står overfor (om man sammenlikner med da Høyre var i regjering er det selvsagt mer, men det blir litt smått å diskutere vannet som rant i fjor).
La meg gå gjennom det som faktisk er gjort, slik at vi får en debatt om dette på rett grunnlag:
* Regjeringen bruker store penger på å rense gasskraft. Verken Ap eller stortingsflertallet - inkludert Høyre og Frp - ønsket å rense gasskraftverk før 2005.
* Fått på plass enighet om grønt sertifikatkmarked, som kan bidra til å bygge ut mer ny fornybar energi
* Vi har fått etablert et fond på 20 mrd kroner til miljøteknologi (økes til 30 mrd seinest i 2012), som blant annet sørger for tredobling av støtten til gode miljøprosjekter i Norge.
* Det skal bli like mye til fornybar forskning som til petroleumsforskning fra 2010
* Vi har skjerpet byggeforskriftene som sikrer 25 prosent lavere energibruk i bygg
* Det er innført forbud mot oljefyring i nye bygg fra 2009
* doblet bevilgningene til jernbane og økt belønningsordningen for kollektivtrafikk
* kjøper regnskog for milliarder for å bevare verdens "lunger".
* Vi har innført Europas strengeste klimakvotesystem.
Når du skriver at satsingen har vært "nesten fraværende" så er jeg derfor uenig i dette, selv om jeg er enig i at vi burde gjort mer. Noe av problemet er vi plages med utslipp fra gasskraftverk på Snøhvit i Hammerfest, som Høyre, Venstre og KrF startet uten rensing da de satt i regjering.
Når det gjelder hva som kan gjøres finnes det mange muligheter, og dette blir en diskusjon i regjeringsforhandlingene hva vi får de andre med på.
Noen muligheter (og jeg understreker muligheter):
* Bruke eierskapet i StatoilHydro og Statkraft til å satse mer på ny fornybar energi.
* En satsing på forskning og utvikling av fornybar energiteknologi
* Legge til rette for at bedrifter som kjøper maskiner og utstyr i størst mulig grad bruker miljøteknologi / Best Available Technology (BAT)
* En garantiordning for miljøteknologiprodusenter som ønsker å utvide sikre kapital til gode bedrifter som starter opp og skalerer opp fra utvikling til produksjon med mye kapitalbinding.
* Endre konsesjonspolitikken på norsk sokkel, slik bl.a. Teknologirådet har tatt til orde for, og kreve investeringer i ny fornybar energi hos oljeselskaper som får lisenser på norsk sokkel.
* Jobbe for at avfallseksporten til Sverige bremses opp, og at avfallet heller går til energigjenvinning i Norge.
* Sørge for å prioritere utbygging av bedre overføringskapasitet fra nord til sør, for å legge til rette for utbygging av ny fornybar energi i nord.
* Øke ambisjonene på bioenergiproduksjon.
* Forgrønning av virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge har i dag et årlig budsjett på om lag 4,7 mrd kroner. Mer av dette skal gå til miljøteknologiprosjekter.
* Etablere egen støtteordning for offshore vindkraft og tidevannskraft
* Krav om elektrifisering av norsk sokkel.
* Etablere flere forskningssentre for miljøteknologi og etablere flere pilotanlegg innen miljøteknologi.
* Legge til rette for at solindustrien utvikler seg i Norge, gjennom for eksempel økt offentlig finansiert forskning på området
* Fortsatt stå på at rederiene skal bruke 1/3 av skattekravet på totalt 21 mrd, tilsvarende 7 mrd kr, på miljøformål i ti år framover.