tirsdag 19. mai 2009

I år bør media gi oss fakta om sannhet og løgn i valgkampen

I hver eneste politiske debatt hagler det med påstander om hvilket politiske parti som har foreslått hva, hvem som har stemt for og hvem som har stemt imot. Det legges fram tall og påpekes konsekvenser av vedtak og standpunkter. Og i hver eneste debatt hagler det med svar om at påstandene ikke har rot i virkeligheten, det er usannheter og direkte løgn, hevdes det av motpartene.
Spørsmålet jeg alltid sitter igjen med etter disse debattene, er hvem som egentlig snakker sant og usant, men det er spørsmål jeg aldri har fått svar på. I stedet er media kun opptatt av å gi terningkast til de medvirkende politikerne.
Journalister synes kanskje det er moro å kaste terning, men i utgangspunktet tror jeg folk flest klarer å danne seg en oppfatning om hvordan politikerne klarer seg i debatten. Hvis derimot terningkastene hadde inkludert sannhetsgehalten i de argumentene som fremsettes, ville jeg ansett det som særdeles verdifullt.
Den vanlige velger har ingen mulighet til å kontrollere hvem som snakker sant, og hvem som lyver. Det har derimot journalister.
Mitt største ønske i denne valgkampen er derfor at media følger opp de politiske debattene med en grundig oversikt over sannheter og usannheter. En slik oversikt vil ikke bare gi oss velgere et bilde av den enkelte politikers troverdighet, men den vil sannsynligvis også føre til at politikerne er mer etterrettelige og sannferdige i sine påstander.
Er noen medier villige til å ta utfordringen?

2 kommentarer:

  1. Amerikanske TV stasjoner kjørte jo "factchecks" etter debattene før presidentvalget i fjor, og etterprøvet påstandene til kandidatene. Noe for norske medier også.

    SvarSlett
  2. Er ikke det du etterspør vanlig god oppfølgende journalistikk ? Journalister må kunne stille oppfølgingsspørsmål avhengig av hvilke svar de får på sine innledende spørsmål.

    Manglende oppfølgingsspørsmål er noe av det som virkelig irriterer meg med profesjonelle mediafolk, og det gleder meg at bloggere og twittrere er mye flinkere til å følge opp tvilsomme utsagn. Kanskje ikke så merkelig at det er mange gode journalister er på twitter, der finnes det jo daglige eksempler på glitrende oppfølging.

    SvarSlett