tirsdag 25. august 2009

Hvorfor Stoltenberg og Halvorsen ikke tør å ta en reell diskusjon om privatisering og konkurranseutsetting

Hver gang Høyre snakker om privatisering og konkurranseutsetting i offentlig sektor, avfeier både Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen en reell debatt med flåsete svar som ”nei til bestemor på anbud” og ”et tilbud bare til de rikeste”. Jeg har stor forståelse for at de avfeier en reell diskusjon om disse sakene. Problemet deres er at konkurranseutsetting brutalt vil avsløre hvor kritikkverdige de offentlige tjenestene er i dag.

La oss ta som et eksempel at driften av et sykehjem settes ut på anbud. Som i alle anbudssaker må oppdragsgiver, i dette tilfellet kommunen, utarbeide anbudsdokumenter med spesifikasjoner på hva tjenesten/driften skal inneholde. Blant annet antall ansatte i forhold til beboere, hvorav antall fagutlærte sykepleiere og hjelpepleiere. Videre vil det være naturlig å spesifisere hva beboerne har krav på, som tilbud om dusj/bad, når de skal ha krav på å få hjelp til å stå opp om morgenen og gå til sengs om kvelden. Måltider til faste tider, aktivitetstilbud og tilbud om lege, fysioterapi, hjelpemidler osv.

Arbeiderpartiet og SV er selvfølgelig livredde for at kommunene skal gå ut med slike anbudsspesifikasjoner, og det vil naturligvis også de fleste kommunene vegre seg mot. Årsaken er selvsagt at disse spesifikasjonene vil måtte ligge himmelhøyt over det som er standard på de fleste – om ikke alle – offentlig drevne sykehjem i dag. Å gå ut med spesifikasjoner tilnærmet dagens standard på offentlige sykehjem, er like selvsagt en umulighet. Da vil de jo måtte avdekke hvor elendig standarden faktisk er, noe som ganske sikkert ville skapt et ramaskrik i befolkningen.

Mye av de samme prinsippene vil gjelde konkurranseutsetting av sykehus. Tenk bare hvilke reaksjoner det ville skapt hvis staten utarbeidet spesifikasjoner hvor de tillot korridorpasienter og tvungne brøkstillinger for de ansatte, bare for å nevne noe.

Jeg har ingen problemer med å forstå de sosialistiske partienes motstand mot private sykehus, som drives med samme statlige finansiering som de offentlige sykehusene. For det første vil det skape en betydelig konkurranse i effektivitet og service for pasientene. Og for det andre vil det skape en konkurranse om kvalifisert arbeidskraft. Det siste påpeker jo også Ap og SV selv, at private sykehus vil være lønnsdrivende i konkurransen om de beste fagfolkene. For min del tolker jeg det som en klar erkjennelse av at sykepleiere og andre fagfolk i dag er grovt underbetalt i det offentlige helsevesenet. For å unngå et lønnsløft for disse gruppene, er den enkleste løsningen for de sosialistiske partiene å hindre konkurranse.

Et annet argument Ap og SV ynder å bruke er at private sykehus vil ”skumme fløten” ved å bare ta de mest lønnsomme pasientene/operasjonene. Det er selvfølgelig et poeng hvis myndighetene har tenkt å gi konsesjoner i halvveis bevisstløs tilstand. For her, som i alle andre konsesjonssaker, og spesielt de som gjelder statlig finansiering, er det opp til myndighetene å stille krav. Hvis et privat sykehus bare ønsker de mest lønnsomme tjenestene, kan myndighetene ganske enkelt si nei.

På den annen side, hvis det er slik at noen sykehusoppgaver gir solide overskudd mens andre gir underskudd, kan det kanskje være behov for å se på selve finansieringsordningen. Uansett, statlig eller privat, med en slik finansieringsordning vil det alltid være pasienter med ”underskuddsbehandlinger” som vil bli rammet. Aps og SVs motargument vil altså ikke ha relevans med et annet finansieringssystem.

I tillegg er det også snakk om ideologi. Privatisering strider mot de sosialistiske partienes ideologi som går ut på at viktige tjenester for befolkningen skal være det offentliges ansvar, med likhet for alle – like gode eller like dårlige. Den ideologien har de to partiene imidlertid svelget med god appetitt når det gjelder barnehagene.

Foran forrige valg var barnehageplass for alle det store satsingsområdet, spesielt for SV hvor den sosialistiske ideologien står sterkest. Men for å kunne nå dette målet var de helt avhengig av sterk medvirkning fra private aktører. Antallet private barnehager har nesten eksplodert de siste fire årene, og både SV-Kristin og Ap-Jens slår seg stolt på brystet over at ”regjeringen” så og si har innfridd løftet om full barnehagedekning.

For min del har jeg ennå til gode å forstå hvorfor det skal være akseptabelt å overlate de minste til private aktører, men ikke de eldste og de syke.

Som motargument til denne bloggen vil det helt sikkert bli vist til at en del av de eksisterende private sykehjemmene ikke holder en tilfredsstillende standard. Jeg kommer sikkert også til å bli minnet på Siv Jensens ”tabbeuttalelse” på TV for noen dager siden om at sykehjemmet hun besøkte ikke var drevet av kommunen.

Og selvfølgelig er det korrekt at enkelte private sykehjem ikke har tilfredsstillende standard – akkurat som et veldig stort antall offentlig. Her er det likevel kommunene som har ansvaret med tilsyn og pålegg. Men det kan neppe være lett for kommunene å pålegge de private aktører standarder som kommunene selv ikke klarer å tilby på sykehjem de driver selv.

10 kommentarer:

  1. Du glemmer en åpenbar ting her, som også har med ideologi å gjøre: Hvis det er sånn at private ønsker å drive sykehus, er hensikten selvfølgelig å tjene penger på driften, altså å skape et overskudd som kan tas ut av eierne. Hvis det er slik, er det etter min mening åpenbart at dette overskuddet heller burde komme felleskapet til gode - føres tilbake til den offentlige helselommeboka - istedenfor å havne i lommene på eiere som i bunn og grunn er ute etter profitt. Jeg misliker at private skal profitere på min og andres elendighet.

    SvarSlett
  2. Svar til Vetle Daler
    Takker for din kommentar.
    Hvis private aktører kan drive sykehus/sykehjem for den samme pris som det offentlige betaler for sine institusjoner, eller kanskje lavere pris, har jeg ingen betenkeligheter med at de også kan tjene penger - under forutsetning av at kvaliteten holder det nivå som kreves.
    Lønnsomheten kan f.eks. genereres ved at en privat aktør driver flere sykehus/sykehjem, og at de deved kan hente gevinst fra stordriftsfordeler. Der har jo de fleste kommunene begrensninger når det gjelder sykehjem, hovedsaklig fordi kommunene er for små og nekter å slå seg sammen, noe de kunne spart millionbeløp på også innenfor andre kommunale oppgaver.

    SvarSlett
  3. Hvis private aktører kan drive sykehus billigere, og likevel på et høyt kvalitativt nivå for pasienter og arbeidstakere, bør offentlige sykehus kunne gjøre det samme - altså skape et "overskudd" som kan kjøres tilbake til felleskapet. Resultat: Flere blir behandlet fortere, samt at helsepenger ikke havner i lomma på profittjagende (og ofte utenlandske) eiere. Mulig jeg gjentar meg selv litt her, men synes det er viktig å understreke det poenget.

    SvarSlett
  4. Svar til Vetle Daler
    Du peker på en helt vesentlig poeng. Jeg er nemlig overbevist om at offentlige sykehus har et enormt potensiale for effektivisering og kostnadsbesparelser. Men problemet er at de ikke har noen å måle seg opp mot - altså ingen konkurranse.
    Ved å åpne for private aktører, både på sykehus og sykehjem, får vi denne konkurransen, også når det gjelder kvalitet og service. Derfor er jeg overbevist om at konkurranseutsetting er viktig.

    SvarSlett
  5. Ville ikke da det mest hensiktsmessige da være å konkurranseutsette i liten utstrekning, og først og fremst for at det offentlige skal kunne få noen å måle seg opp mot?
    På den måten vil man lettere kunne effektivisere det offentlige tilbudet, men samtidig beholde "overskuddet" slik at dette kan brukes til å forbedre offentlige tjenester.
    Savner i det heletatt en debatt om tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Her er det STORE gevinster å hente. Spesielt innenfor styring og ledelse.

    SvarSlett
  6. Lars Erik Anderssen26. august 2009 kl. 19:25

    Til Vetle Daler:

    Jeg skjønner din magerefleks om at det virker urimelig at private skal tjene penger på andres elendighet. Etter min mening er det imidlertid en refleks som er ganske uhensiktsmessig. Du reagerer neppe veldig på at det f.eks. er mulig å tjene penger på å produsere en livsnødvendighet som matvarer?

    Så lenge en privat aktør kan tilby bedre tjenester til en lavere pris, så ser jeg ikke at det er et problem at den også kan gå med overskudd. Tvert imot: Er det mulig å tjene noen kroner, så vil det motivere flere aktører til å komme på banen.

    Staten burde kunne være en svært godt kvalifisert innkjøper av helsetjenester, men jeg tror Arne har rett: Ved å åpne for innkjøp av private tjenester blir det veldig synlig hva som er gjengs leveransekvalitet idag.

    Antiprivatiseringens konsekvens er at staten pålegger sine borgere dårlige tjenester og lange køer. Køer eksisterer bare der konkurranse ikke fungerer. Jeg forbauses over at noen foretrekker at alle må stå i kø fremfor et samfunn der private aktører riktignok kan tjene noen kroner (eller hvis de virkelig er dyktige - kan bli rike), men langt viktigere: der de kan innovere, forbedre, utvikle.

    SvarSlett
  7. De offentlige sykenusene har også en form for konkurranse gjennom stykkprisfinansieringen. Dette fungerer fint for beinbrudd,hofteoperasjoner osv.,men ikke for sykdommer med uklar diagnose og usikkert forløp.Det er håpløst å sette prislapper på slike sykdommer. Sykehusene ønsker derfor ikke slike pasienter siden de risikerer å tape store penger på dem. Allerede den formen for konkurranse vi har i dag,gir derfor negative konsekvenser.
    Så et eksempel på konkurranseutsetting på en skole.Resultatene ble dårligere,og utgiftene høyere. De stabile,dyktige kommunale vaskerne ble konkurrert ut. Færre vaskehjelpere ble ansatt slik at det ble mindre vasking. Disse vaskehjelperne fikk også dårligere lønn. Dyre konsulenttjenester og administrasjon førte til at de samlede utgiftene ble høyere. Men intet skjer,for kommunen er styrt av Høyre og FRP.

    SvarSlett
  8. SV-leder Kristin Halvorsen har kommentert denne bloggen på Twitter. Jeg har tillatt meg å kopiere hennes twitring hit som en samlet kommentar:

    Jeg har lest bloggen din om privatisering - og vi er fremdeles uenige. Anbudsrunder m kommersielle sykehjem er masse byråkrati.
    Anbudsrunder må tas m jamne mellomrom - og gode sykehjem kan tape ny runde og nye må overta. Ustabilitet og blindspor.
    Det meste av eldreomsorgen må uansett utføres av kommunen.La oss konse om å få den skikkelig god!Og samarbeide med ideelle org.
    Mye bedre hvis kommuner har langsiktige avtaler med ideelle organisasjoner enn at de skal konkurrere om anbud m komersielle.
    Jeg har ikke hørt om barnehager som legges ut på anbud hvert 5 år. Har du?

    SvarSlett
  9. Svar til Kristin Halvorsen
    Jeg er selvfølgelig enig i at vi må få den kommunale eldreomsorgen så god som mulig, men dessverre er det alt for mye som gjenstår i dag.
    Jeg merker meg at dine betenkeligheter i hovedsak går på formalia i forbindelse med anbud, og med dagens regler har du sannsynligvis rett i de problemene du påpeker. Men hva med å endre regelverket? Er det noe i veien for at en privat aktør kan få f.eks. en 20-års avtale i et anbud? Med mulighet for kommunen å si opp avtalen dersom anbudsvilkårene for kvalitet og pris ikke overholdes?
    Jeg vet ikke hvilke avtaler ideelle organisasjoner har for drift av sykehjem og sykehus i dag, men uansett viser de at det kan fungere med private aktører. Jeg ser ikke noen prinsippiell forskjell på en kommersiell aktør og en ideell organisasjon i denne forbindelsen.

    SvarSlett
  10. Hei, Arne

    Fint at du har lagt ut twitter-svarene mine. Litt kort format der, så jeg benytter anledningen til å bruke litt mer tid på å svare deg, og så beklager jeg at det har tatt litt tid – det er mye flying i valgkampen!

    La meg først gi deg honnør for at du tar opp et viktig tema, nemlig kvaliteten på sykehjemstjenestene til de eldre. Vi er begge enige om at den skal være god.

    Vi er også enige om at det er flott at seriøse, anerkjente ideelle organisasjoner mange steder er med og driver omsorg på vegne av kommunen.

    Det blir bare flere og flere eldre. Kvalitet vil langt på vei være et spørsmål om bemanning og antall hender. Derfor mener SV at vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe i sektoren, og arbeider derfor for å få til en likelønnspott, som kan få opp lønna i enkelte kvinnedominerte yrker. Dette vil vi gjøre samtidig som vi setter kommunene i stand til å ansette flere folk.

    Nettopp for å sette kommunene i bedre stand har vi økt overføringene til kommunene med nesten 30 mrd kroner, for at de blant annet skal få flere hender inn i helse og omsorg.

    Den store misforståelsen er å tro at det blir mange flere ansatte og mye mer velferd bare fordi vi bruker flere private leverandører.

    Men det finnes ingen gratis lunsj - eller en egen hemmelig konto for penger til bare privat eldreomsorg: Som i kommunal tjeneste må folk finnes og ansettes og lønna må betales. De pengene må bevilges.

    Når høyrepartiene lover mer til eldreomsorg er dette et løfte jeg rett og slett tror de skal få slite med, fordi de bruker de store pengene på skattelette. Selv ikke FrP kan bruke de samme pengene to ganger.

    I tillegg vet vi at anbudspolitikken ofte fører med seg et stort byråkrati, i form av ekstraarbeid både i forkant av, under og i oppfølgingen av konkurranseutsettingen. Detaljerte spesifikasjoner skal lages, kontrakter skal sys sammen, og det skal kontrolleres at det følges opp. Og jo mer detaljerte, og mer er det å kontrollere. En rapport fra Asplan har påpekt at prisen gjerne stiger med fem til ti prosent som følge av papir- og kontrollarbeidet knytta til anbud. SV mener disse pengene er bedre benyttet på omsorg enn på byråkrati.

    Noen steder har vi sett stygge eksempler på at privat overtakelse rett og slett ikke viste seg å være så smart som forhåndsreklamen lovte. Jeg skjønner du er gjort kjent med eksemplet Hovseterhjemmet, som ble tatt over av private Nor i 2000. Roar Eilertsen som har skrevet bok om hva som skjedde, skriver at ”ingen andre sykehjem fylte så mange hjelpepleierstillinger med ufaglærte som Hovseterhjemmet (…) beboerne måtte ligge i sengen i to måneder, at pasienter ble dusjet og vasket for åpne dører og en rekke pålagte rutiner ikke ble fulgt. Først i januar 2003 - altså etter to og et halvt år - hadde driften nådd en slikt kvalitetsnivå at hjemmet fikk ståkarakter i kommunens egen kvalitetskontroll. Nor (Norsk Omsorg og Rehabilitering) vant våren 2001 en ny kontrakt; om drift av det nybygde Vinderen bo- og servicesenter i Røas nabobydel, Vinderen. Ingen har klaget på kvaliteten der. Men Vinderen ble en økonomisk katastrofe for Nor, som tapte sju millioner på ett år og løste problemet ved ganske enkelt å trekke seg ut og overlate hele problemet til Oslo kommune” (http://www.velferdsstaten.no/attachment/d91bb72b8681562a31bd4957f07efc14/a166af52ce184fc878b3be79b34dfe78/Skoleeksemplet+Carema.doc).

    Dette ble noen linjer i all hast,

    Med vennlig hilsen Kristin

    SvarSlett